Økonomiske utsikter for 2022
I sin kjente bok «The Signal and the Noise” (fra 2012, anbefales for tallnerder) gir forfatteren og statistikeren Nate Silver bl.a. en del eksempler på hvorfor mange analyser og prognoser ikke slår til. En av de gruppene som får gjennomgå er «økonomer» som ytrer seg om hva fremtiden kan bringe, og som i snitt tar feil mer enn 50 %. Den observante leser vet at om man bare tipper vilt, skal man over tid få rett ca. 50 %. Og det at enkelte tar feil betydelig mer enn 50% betyr sannsynligvis at den som utarbeider prognosen enten ikke er «helt fri» i sin tenking, eller at spådommene i en viss grad er farget av en (ofte ubevisst) ønsket fremtid. Vi får se, jeg har tatt feil før også jeg.
I siste avsnitt skal jeg innom «event-risiko», som er uforutsette og/eller uventede hendelser som gjør at ting tar en helt annen retning enn man trodde. 11. september 2001, Covid-pandemien, oljepris-fallet i 2014, Lehman Brothers i 2008, Russlands annektering av Krim osv. er typiske eksempler.
Strømprisen og energipriser generelt
Strømprisen har (spesielt sør i Norge) vært et sjokk for mange småbedrifter og for husholdningene. Så langt er det ikke kommet noen tiltak som ikke tilsier at strømprisene skal være ubehagelig høye over lang tid. Det mest spennende er likevel om vi vil se et permanent skifte til langt høyere strømpriser fra nå av, enn det vi har sett de 10 siste år i snitt.
For det offentlige gir strømprisen minst 30 mrd. NOK i økte inntekter bare i 2021, men det er ingenting ift. de økte inntektene staten ser fra olje og spesielt gass. Dels skyldes det en global energiskvis, dels en veldig naiv holdning i mange større europeiske land ift. fremtidig stabil energitilgang og dels også et maktspill mellom Russland og mange EU land ift. gass. Det er rimelig å anta at energiinntektene for staten i 2022 blir enorme, EU sin avhengighet av gass er sterkt stigende etter hvert som kjernekraften og kullkraften bygges ned.
Uansett, (det varige) hoppet i strømpriser vil nok gi mye ammunisjon til økte lønnskrav til våren, og kanskje i mange år fremover. Noe som i praksis betyr at mye av pengene det offentlige sanker inn gjennom økte strømpriser vil gå ut gjennom økte lønns- og trygdekostnader i statsbudsjettet og økte lønnskostnader for bedriftene over tid.
Renten
Renten er fortsatt så lav som den aldri har vært før pandemien, og Norges Bank har varslet 3 renteøkninger i 2022. Litt avhengig av hvordan ting utvikler seg globalt, tipper jeg 2-4 rentehevinger i 2022, eller at prisen på et std. lån skal opp med 0,5 – 1 % poeng fra 2. til og med 4. kvartal. Det er verdt å merke seg både at rentehevinger varsles fra mange sentralbanker og at de ulike nasjonale/regionale støtteordninger (som økonomiske støttekjøp i finansmarkeder fra EU og USA sine sentralbanker) går mot slutten.
Boligpriser
Kriserenten fra sentralbanker har mange steder (som i Norge) ført til en prisoppgang som ikke er «bærekraftig» over tid / kan fortsette. Gratis penger er ikke normalt, fratrukket inflasjon og skatteeffekt har man pt. betalt for å ha boliglån. Det er grunn til å anta at økte renter kjøler ned prisveksten, samtidig er det ikke varslet rentehevinger som gir et «problematiske nivå», bare det at vi skal opp til et fortsatt særdeles lavt nivå fra et helt unaturlig lavt nivå.
Aksjer og obligasjoner
Det er liten tvil om at de siste tiders rally i aksjer og obligasjoner dels kan forklares med svært lav rente og dels med veldig mye ekstra tilførsel av penger fra sentralbanker. Det er varslet at renten skal opp og at ekstraordinær pengetilførsel skal ned. Normalt betyr det at aksje- og obligasjonskurser roer seg, stiger renten mye og/eller pengetilførselen faller mye, skal kursene på verdipapir normalt ned.
Lønn- og lønnskostnader
Det er rimelig å tro at økte energipriser spesielt og generelt høyere priser på varer vil slå ut i økte lønnskrav i 2022. Og staten med sine enorme ekstra inntekter på energi vil nok ha vanskelig for å holde igjen. Jeg tror derfor at vi i 2022 får et lønnsoppgjør godt over snittet de senere år.
Det blir også sterk etterspørsel etter arbeidskraft generelt sett, og spesielt for noen typer utdanning og bransjer. Det i seg selv vil påvirke lønnsnivået ekstra for enkelte typer kompetanse.
Priser på andre varer og tjenester enn energi
Dette er fortsatt beheftet med mye usikkerhet. Vi ser at prisene på trevarer har begynt å falle, mens det fortsatt er stor mangel på en god del elektronikk som skal inn i f.eks. biler. Det er også fortsatt store forstyrrelser i global varedistribusjon, og spesielt containerfrakt. Og en «oppvåkning» etter pandemien ser ut til å gi økte varepriser på mange områder og antakeligvis økt inflasjon (prisstigning). Som igjen kan føre til økte lønnskrav i 2023, at renten settes ytterligere opp osv. osv.
Event-risiko
Det er – som ellers – risiko for at det skjer en eller flere store, alvorlige hendelser som påvirker økonomien negativt. Her er et knippe av de som er mest omtalt som mulige hendelser:
- Sosialt opprør i ett eller flere større europeiske land pga. svært høye energipriser evt. manglende tilgang på energi. Styresmaktene i seg selv og/eller overgangen til et dekarbonisert samfunn kan miste mye av sin legitimitet.
- Tyrkia er stadig nærmere økonomisk kollaps, og styres av en uforutsigbar diktator. Et stort land som kan påvirke flyktningestrøm, EU osv. svært negativt.
- Russland invaderer Ukraina, av ulike årsaker. Mye av russisk gassforsyning til EU skjer via en rørledning som går gjennom Ukraina. Det er lett å tenke seg at denne leveransen kan destabiliseres, noe som vil påvirke økonomi og politikk i mange vesteuropeiske land.
- Kina viser stadig mer muskler. Taiwan er en av verdens største leverandører av elektronikk.
- Og så har vi det vanlige med Covid/pandemi, kriser i Midtøsten, kriser i Nord-Afrika, jordskjelv, vulkanutbrudd, ekstremvær osv. osv.
- Det er et mellomvalg senhøstes i USA. Pt. peker de aller fleste analyser på at Demokratene vil tape flertallet til Republikanerne, om de ikke får kontroll på «woke-aktivistene» på ytterste venstre. Et republikansk senat kan i så fall åpne opp for en retur for «the Donald» senere.
Oppsummering
2022 vil antakeligvis være et år med høyere lønnsvekst og høyere prisvekst enn vanlig, arbeidsmarkedet vil være usedvanlig godt, strømprisene blir høyere enn vi har vært vant til de siste 10 år, det offentlige vil ha unormalt store inntekter. Stigende renter fører til at eiendomspriser og verdipapir ikke lenger har en bratt oppadgående kurve. I sum ser det altså ut til at vi får et bra 2022, om ikke noen store negative hendelser ødelegger ballet.
Les flere kronikker fra Banksjefen her: