Hvor går renten i 2024?
Ingen vet – egentlig …
For leseren er det også – nok en gang – på tide å minne om John Kenneth Galbraith (mangeårig professor på Harvard bl.a. ) sin uttalelse om økonomiske prognoser : «The only function of economic forecasting is to make astrology look respectable.» Eller mark Twain’s «Prediction is difficult – particulary when it involves the future”. I det ligger det lang erfaring fra en av verdens fremste økonomer og en av verdens fremste forfattere. Selv blir jeg like imponert (over skråsikkerheten) hver gang enkelte sjefsøkonomer er ute med sterke meninger om rente og valuta , som i ettertid viser seg å være langt mer skråsikre enn treffsikre.
I 2022 trodde de fleste at rentetoppen I Norges Bank skulle ligge under 3 % (det trodde Norges Bank selv også, sier noe om hvor vanskelig dette er …), og at renten skulle falle I løpet av 2023. Slik ble det slett ikke. Renten ble satt opp jevnt gjennom året, først og fremst på grunn av stigende inflasjon og svekket kronekurs. Og det hele rundet av med at styringsrenten ble satt opp fra 4,25 til 4,5 % i Desember 2023.
Var det «rett» å øke styringsrenten i Desember 2023?
Noen mener – og mente - det var feil å øke renten i Desember, jeg tror det var rett. Det er fordi svak krone og «importert inflasjon» (på grunn av svak krone) er en stor utfordring. Og en utfordring Norges Bank ikke kan møte på annen måte enn å gjøre kronen mer attraktiv Og da er økt rente det eneste våpenet de har. I tillegg er «psykologien» viktig her (mer om det senere) , og da er det bedre å holde renten flatt nå med et fast budskap enn å begynne å sende blandede signaler (dvs å sette ned tidlig , for å bli nødt til å sette opp igjen, skaper mer usikkerhet over tid).
Hvor går renten i 2024?
Norges Bank signaliserer at inflasjonen fortsatt er høy, om enn fallende, og at den har «bitt seg fast». Videre at de antar de kan begynne å sette ned renten i 2. halvår i 2024. Den såkalte «rentebanen» indikerer at vi ikke kommer nær noe nullrente lenger (heldigvis). Og at privatpersoner og bedrifter nok må venne seg til tanken på en styringsrente rundt 2,5 - 3 % over tid. Det tror jeg ikke er dumt – mye av problemene vi ser nå skyldes nettopp for lav rente for lenge.
Faktiske konsekvenser av høyere rente litt lengre:
Så langt har de fleste bedrifter og husholdninger klart seg bra, og jeg tror det fortsetter slik. Arbeidsledigheten er lav, mange sliter med å skaffe arbeidskraft og staten bruker mye penger.
For noen få bransjer er det imidlertid svært utfordrende, og da spesielt byggevarer, boligbygging, hyttebygging og dyrere kapitalvarer (biler, båter osv). Det vil etter hvert snu til det bedre, og jeg tror det snur i år.
De fleste husholdninger har fått mindre å rutte med på grunn av inflasjon/prisstigning, noe som rammer de med absolutt minst fra før absolutt hardest. De fleste klarer seg likevel bra. Noen husholdninger med mye gjeld ift inntekt merker også renteoppgangen sterkt, spesielt nyetablerte med mye lån ift inntekt. Og så er selvsagt ikke noe annet så dårlig for privatøkonomien som arbeidsløshet. De som opplever det havner fort i en veldig vanskelig økonomisk situasjon. For det store flertall (og det er det store flertall som driver etterspørselen, husk det) går det imidlertid overraskende bra.
Psykologien i markedet
Jeg tror personlig - basert på erfaring – at mye av nedgangen i handel og ikke minst i boligsalg og nybygging skyldes psykologiske faktorer og usikkerhet (som det er naturlig å føle på). Etter hvert som folk og bedrifter begynner å tro at rentetoppen er her og at det etter hvert blir billigere å ha lån, kommer folk på banen igjen. Før renten går ned. Mange har kanskje hørt på skremselshistorier fra tidlig 90-tall med renter på 14 -16 %, og det legger en demper på det meste. Men vi skal ikke dit, og det har heller ikke vært noen fare for det (av mange gode årsaker).
Meglerne melder allerede om flere folk på boligvisning, det er tegn til at boligomsetningen i Trondheim er økende og vi har en økning i antall henvendelser fra bedrifter som skal investere. Så om ikke noe veldig spesielt (negativt) skjer, tror jeg vi står foran et oppsving i disse delene av økonomien igjen.
Som Galbraith sa : «økonomiske prognoser er til for å få astrologi (som vitterlig bare er tull, min anmerkning) til å se respektabelt ut. Derfor er dette noe den enkelte må gjøre seg opp sin egen reflekterte mening rundt. Min oppfatning er at vi er på «rentetoppen», og at renten skal sige nedover etter hvert, fra slutten av 2024, gjennom 2025 kanskje og inn i 2026. Videre har de fleste husholdninger og virksomheter ikke økonomiske problem , så når fremtidstroen blir sterkere og usikkerheten mindre blir det mer fart i enkelte sektorer og bransjer igjen.