Bærekraft og energi

Bærekraftig energipolitikk

Nok en kronikk som kanskje handler mer om energipolitikk enn om bærekraft. Eller kanskje nok en kronikk som prøver å fokusere på en realistisk holdning til energi og bærekraft, eller i hvert fall til energi og klimarisiko. For den store utfordringen i klimaarbeidet er å få til en god overgang fra fossile brensler til ikke-fossile brensler. Det aller meste av den globale energiproduksjonen er basert på brenning av kull, olje og gass. Og skal man få ned utslippene av klimagasser, så må energien produseres på en annen måte. og det er da det begynner å bli vanskelig. For samfunnet har et stort behov for å lagre energi for senere bruk – ofte over lang tid som uker og måneder. Alternativt må man ha store energiprodusenter «i bunnen» uavhengig av dag, natt, vær og sesonger – bortsatt fra at behovet for «en stabil base» er størst når det er kaldt.

 

«Sør-for-Sinsen-krysset effekten» - nok en gang?

Det er lett å skjønne at folk blir frustrert med de ekstreme svingningene og prisnivåene vi har på elektrisk kraft for tiden, og spesielt i Sør-Norge hvor eksporten til et Europa med kraftunderskudd drar opp det norske prisnivået flerfoldige ganger. Det er interessant å lese oppslag i nasjonale media for tiden om at vi nok en gang har lave priser i Midt-Norge. Og så viser det hvor kortsiktig hukommelsen kan være og hvor mye dårlig politikk kan påvirke strømprisen negativt for mindre bedrifter og privatpersoner. Er det noen som husker kravene fra både LO og NHO fra 2010, om å starte opp gasskraftverkene for å dempe «kraftkrisen i Midt-Norge»? 

Det ble på 2000-tallet gitt politisk lovnad om mer kraft til bl.a. en utbygging av aluminiumsverket på Sunndalsøra og til ilandføring av gassen fra Ormen Lange til Aukra. Uten at kraftforsyningen var skikkelig på plass. Dette igjen ledet innimellom til skyhøye regionale strømpriser, bekymring for forsyningssikkerheten, masse medieoppslag, økonomiske utfordringer for kraftintensive bedrifter osv. osv. (høres fortsatt kjent ut…). Og vi fikk en ren såpeopera rundt reservekraftverkene som ble bygget på Tjeldbergodden og på Nyhavna. Begge på ca. 150 MW og med en samlet pris på over 2 mrd. NOK. De har visstnok aldri vært i bruk, men er gode eksempler på hva som skjer når man gjør dårlige langsiktige vedtak i energipolitikken. Kraft oppfattes som nødvendig infrastruktur som må være tilgjengelig hele tiden, til en overkommelig pris og ikke minst når det er vinter og kaldt.

 

Elektrifisering av sokkelen?

Vel, det fremstår stadig mer merkelig. Hvorfor skal vi bruke opp vårt lille overskudd av vannkraft på å grønnvaske olje og gassnæringen? For mange fremstår det som stadig mer fremtidsrettet å bruke den «ekstra» strømmen vi har på land til å utvikle ny og fremtidsrettet teknologi som batterifabrikker, lagring av Co2, ammoniakk osv. Og så er det selvsagt flott om vi klarer å utvikle konkurransedyktig havvind. Det burde være et bra kompromiss å la gass- og oljenæringen bli forsynt med strøm fra havvind, og så kan de fyre med gass fra egen produksjon når det ikke blåser. Det burde kunne bidra både til utvikling av havvind og til at verdifull vannkraft brukes til noe mer fremtidsrettet. Og dersom de etter hvert utvikler så mye havvind at det blir overskudd, kan næringen selv få betale kraftkabler til land? Kanskje rett til Storbritannia eller Tyskland?

 

Hvor skal strømprisene?

Hvor skal strømprisene internt i Norge fremover? Vel, i det korte bildet skal de nok mer opp med mer varsel om kaldt vær. I tillegg ser vi på såkalte «futures», dvs. salg av strøm på kontrakt et år frem i tid at det nok blir dyrt neste år også. Og så skjer det enkelte ting de neste årene som vil sikre et fortsatt permanent (og økende) strømunderskudd i Tyskland og Storbritannia. Tyskland avvikler 3 kjernekraftverk straks, og de siste 4 neste år. Storbritannia er også i gang med en stor nedbygging, til sammen skal 8 reaktorer kobles ned fra 2021-2024. (Planene skifter stadig…).

 

Tysk og britisk kjernekraft – noen tall

Jeg logget meg rett og slett på World Nuclear Association (verdens kjernekraftindustri sin interesseorganisasjon), leste noen tabeller og summerte i regnearket. Og masserte deretter tallene litt. Vi har pt. ca. 10 TWh i «kraftoverskudd» i Norge. Samlet norsk produksjon er ca. 150 TWh. Tyskland skal de neste 13 måneder stenge ned 6 anlegg (noen av de er av verdens største) med drøyt 70 TWh (!) i årsproduksjon. I tillegg stenger Storbritannia ned 8 reaktorer med drøyt 30 TWh i produksjonspotensiale fra 2021 til og med 2024.. Og bare i 2022 skal Tyskland stenge ned kullkraft med en kapasitet på ca. 12 TWh.

 

Flotte teorier, dyre fakta

Skulle gjerne ha sett de regnearkene som viser at det blir netto strømimport fra Storbritannia og/eller Tyskland til Norge de neste årene. Eller at kablene gir «noen øre i økt pris i Norge». De 2 landene er i gang med å stenge ned stabil kraftproduksjon som utgjør rundt 2/3 av samlet norsk strømproduksjon de nærmeste årene. Lett å skjønne at de vil ha et kraftoverskudd når det blåser mye, men da blåser det kanskje mye i norske vindturbiner også? Norge som «Europas batteri» fremstår kanskje mer som en dyr fantasi/teori for norske forbrukere og bedrifter - enn som realistisk energi- og forsyningspolitikk? Og noen ganger er det greit å legge følelser til side, og bare trykke fakta inn i et regneark, og kaldt vurdere resultatet. Som Mark Twain en gang skrev «How empty is theory in the presence of facts»?

 

Energi må lagres til senere bruk

Og til slutt: Jeg får stadig mer tro på å bruke mer penger på forskning rundt lagring av energi og kanskje også cO2 etter hvert som jeg setter meg inn i sakskomplekset. Vi kan nær sagt tapetsere Europa med vindmøller og/eller solceller til vanns og til lands. Det vil gi veldig billig (gratis ex anleggskostnader) strøm når det blåser mye. Det er bare det at vi må ha en solid tilgang til strøm  «i bunnen», og det betyr at den enten må produseres løpende/stabilt (pt. kun kjernekraft) eller at den må lagres for senere bruk (hydrogen, ammoniakk, ny batteriteknologi mv.)

 

Og helt til slutt – vi tåler litt ekstra tall til jul :

Samlet energiforbruk i Europa i 2019 var 935 MTOe (en form å regne om all kraft til oljeenergi på – millioner tonn oljeekvivalenter). Samlet norsk energiforforbruk var 18-19 MTOE, hvorav samlet strømproduksjon var knapt 12 MToe, og samlet norsk kraftoverskudd er knapt 1 MTOe. Vi eksporterte til sammen ca. 180 MToe (olje og gass), og er nest etter Russland Europas viktigste energitilbyder (primært gass). Men hvis noen tror at vi kan berge Europa ved å legge noen ekstra kabler eller bli Europas batteri for lagring av vind- og solenergi i norske kraftmagasin, så skjønner jeg ikke hvor det tallgrunnlaget kommer fra. 12/935 er et lite tall, og 1/ 935 er et ekstremt lite tall når vi snakker om prosentvis bidrag til noe som skal gjennom en gigantisk omlegging.

 

Les flere kronikker fra Banksjefen her:

Banksjefens hjørne