Banksjefen kommenterer
Hvor går styringsrenten?
På rentemøtet 17. Juni besluttet Norges Bank å holde renten uendret på 4,25 %. I tillegg varslet de at inflasjonen fortsatt er for høy, og at de forventer å sette opp renten ytterligere på en av de nærmeste rentemøtene. Videre signaliserer Norges Bank at de tror inflasjonen gradvis vil avta de nærmeste årene, og at styringsrenten ligger rundt 3,5 % i løpet av 2029. Legg på en liten % på styringsrenten, og du har antakeligvis lånerenten for godt sikrede boliglån for kunder med god likviditet.
Hvorfor er inflasjonen så høy over tid?
Hvorfor ligger inflasjonen godt over målet på 2 %, på det 4.de året? Det er mange deler i det svaret, ikke en enkelt komponent. Det skyldes ting som at Norges Bank holdt renten for lavt for lenge både før og under pandemien, de startet for sent med å heve renten og de startet for tidlig med å sette den ned (før inflasjonen var under kontroll). Videre er det sterk lønnsvekst i Norge de siste årene. Mye på grunn av gode lønnsoppgjør i frontfagene, som igjen dels skyldes veldig sterk inntjening i eksportsektorer, Devis er det også sterk inflasjon rett og slett fordi den norske staten er griserik. Noe som tyter ut i for romslig pengebruk på enkelte politikkområder. Det er vanskelig å se for seg at vi skal få mye lavere rente uten at det strammes inn betydelig på enkelte politikkområder.,
Sist uke (første hele uke i juli) kom det oppdaterte inflasjonstall, de viste en noe lavere inflasjon enn forventet. La oss håpe inflasjonen snart roer seg ned, det vil være bra på mange vis. Men denne gangen vil nok Norges Bank se en reell nedgang i inflasjonen over tid før de signaliserer at rentene har nådd toppen.
Skjer det noe med boligbyggingen?
De fleste har antakeligvis fått med seg at det sies fra politisk hold at det skal bygges 130.000 nye boliger, og at det skal «tas grep» for å få ned bygge kostnader gjennom mer effektive offentlige krav. Jeg har selv en heller begrenset tro på at det skjer noe stort her – begge forhold tror jeg må ses på som ønsketekning. Eller det som mer uærbødig kalles «politikerpreik».
Ifølge SSB sin byggekostnadsindeks (2015 = 100, dvs at endringen måles fra 2015) er byggekostnadene steget med ca. 160 % siden 2015. Av dette er lønnskostnader opp med ca. 143 %, mens materialkostnader er opp 187 %. I samme periode har prisene på blokkleiligheter, småhus og eneboliger i Trondheim steget med hhv ca 55, 45 og 40 %. Det sier noe om at det er dyrere å bygge nytt, og at gapet fra å selge brukt til å flytte inn i nytt er økende – spesielt fra enebolig til blokk. Det igjen er med og forklarer hvorfor nybyggemarkedet er tregt. På toppen kommer lengre byggeprosesser, mer og lengre byggelån, mer offentlige gebyrer og lenger reguleringstid (for de som bygger, noe som igjen må betales av de som skal kjøpe).
Reallønnsvekst?
Det snakkes mye om at det har vært en sterk reallønnsvekst i det siste, til det vil jeg si tja i beste fall. Jo, det har vært litt reallønnsvekst de aller siste råene. Men de fleste «føler det ikke slik». Det har nok sammenheng med at reallønnsveksten siden 2015 er ca. 5,5 % i sum, med nedgang en del år, flatt noen år og litt opp noen år (de siste i perioden). Samtidig lå styringsrenten på rundt 1 % i 2015 (for lavt den gangen mener jeg), men den er på 4,25 % nå. Det fører – selvsagt – til at de med betydelige lån (de fleste husholdninger med folk i jobb) ikke opplever at de har fått mer å rutte med på 10 år. Og de som har mye gjeld, føler det slett ikke slik. (renter, gjeld og boligpriser er ikke inne i inflasjonsberegninger).
Og skattekommisjonen?
Vi må vel kunne kalle den en stor, teoretisk gjesp. De foreslår en del endringer som samfunnsøkonomer finner rett, men staten skal fortsatt ha de samme inntekter. Det betyr at skattebyrden i en viss grad flyttes fra en gruppering til en annen – fex fra kapitaleiere til bolig- og hytteeiere. Det vi virkelig trenger er en gjennomgang av hvordan vi kan få ned statens utgifter, og da spesielt statens utgifter til støtte, subsidier osv. (inklusive støtte til næringslivet). Samtidig som vi må gjøre det mer lønnsomt å være i arbeid og vi må oppfordre til mer eierskap og utvikling i næringslivet. Og staten – med verdens største fond i ryggen – trenger kanskje ikke enda mer inntekter (skatter og avgifter) fra innbyggerne? På tide å se på kostnadssiden også. ikke bare inntektssiden. Men på dette området som andre skjer det neppe mye endringer for tiden.
Uansett – fortsatt god sommer !
Bjørn Riise
Banksjef
