Hva rører seg i februar i det store bildet?
Det er interessant å lese en god del av det som skrives rundt de høye strømprisene vi ser i deler av Norge for tiden. Foreløpig er vi forskånet i vår region, men det er bare et tidsspørsmål før utbygging av strømnettet sørover kommer (Statnett har publisert planer om det). Vi får gleden av både høyere nettleie og mye høyere priser her også, det tar bare noen få år til før det kommer for fullt.
Strømmarkedet – det er komplekst
Det med strømpriser er selvsagt en kompleks materie, og Norge er ikke en øy i verden. Vi kan heller ikke forvente «griselave» strømpriser som i fjor, og en elektrifisering av samfunnet vil nødvendigvis gi noe økte strømpriser over tid. Vi trenger mye mer strøm de neste 10-20 årene, samtidig som vi skal venne oss av gass/oljeaktiviteten og alle goder den gir. Det er heller ikke slik at vi bør «kortslutte markedet» eller at kabler til utlandet er noe nytt eller bare en ulempe. Det som er nytt er den enorme prisveksten på strøm, gass, co2-avgift m.v. og at vi har lagt nye kabler med stor kapasitet til 2 land med dysfunksjonelle energimarked (Tyskland og Storbritannia). Noe som betyr at vi i praksis har vedtatt å importere et høyt prisnivå på kraft til norske husholdninger og småbedrifter. (Om alle skjønner hva de har vedtatt eller rekkevidden av det, se det er en helt annen sak.)
Mange kreative løsningsforslag
Noen mener at det skal lages et statlig organ/ en statlig ordning for å «kontrollere prisene», kjøpe billig strøm for videresalg» osv. Vel, jeg håper det ikke kommer som en overraskelse for mange: Det er «det hellige offentlige krafttriangel» bestående av Statnett, Statkraft og NVE som bestemmer det aller, aller meste her allerede. Her har staten i utgangspunktet meget sterk styring. Det som evt trengs er å ta kontroll over det man allerede har. Over 90 % av vannkraftproduksjonen i Norge er offentlig eid, så her har vi i praksis et offentlig monopol på både produksjon, regulering, overføring og tilgang på (og fraføring av) kapasitet. Noe som også selvsagt gjør at de fleste med rette anser nye og langt høyere strømpriser som en ny og betydelig ekstraskatt. Det består i hvert fall den såkalte andetesten når man skal vurdere det som en form for skatt : “If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck, then it probably is a duck.”
Enkelt er og blir det ikke, man de fleste begynner antakeligvis å ane at fremtiden må innebære 1 eller begge av disse 2 faktorene: Billig teknologi for (mellom)lagring av sol og vindkraft (hydrogen, batterier, ammoniakk) og/eller nye varianter av kjernekraft. Det er allerede et problem i regioner som har bygd ut mye vindkraft at strømmen er «gratis» når det blåser mye, den må mellomlagres for å ha verdi og for å kunne brukes når energibehovet er der. Og så trengs det mer utvikling innenfor kjernekraft, både for å få ned kostnadene og for å få redusert avfallsproblemene. Kommer noen opp med billigere batterier/mellomlagring og/eller bedre kjernekraftteknologi har vi noen klare vinnere.
«Markedskrefter» og Nødvendighetsgoder
Høye strømpriser fordi vi plutselig er offer for «markedskrefter»? Tja, her måtte jeg grave frem min gamle kopi av «Wealth of Nations» av Adam Smith. Den skotske økonomen (egentlig moralfilosof) som etter alle solemerker regnes som både kapitalismen og samfunnsøkonomiens «far». Om monopoler og monopolister sier han ;
- “The monopolists, by keeping the market constantly under-stocked, by never fully supplying the effectual demand, sell their commodities much above the natural price, and raise their emoluments (“avgifter”), whether they consist in wages or profit, greatly above their natural rate.” En utrolig god beskrivelse av strøm- og energiprisene kanskje ? Kunne vært skrevet i dag, men boken kom ut i 1776. Like aktuell i dag faktisk.
Og er det «bare å spare» eller «bare å bruke andre former for energi». Vel, det er ikke enkelt. Og den siste offentlige statistikken viser at energibruken i Norge nesten ikke sank i fjor på tross av veldig høye priser. Det er nok fordi kundene ikke har noe alternativ, dvs at de ikke sløser med strømmen og at de ikke har noen reelle alternativer. (Og da fyrer folk seg opp nær sagt, når de settes i en skvis uten alternativer). Økonomen Alfred Marshall skrev mye om såkalt «priselastisitet», som beskriver hvor mye etterspørselen for en vare endres om prisen går opp eller ned. Såkalte nødvendighetsgoder som mat, klær og vann får liten endring i etterspørselen selv om prisen går mye opp. Og der er nok strøm også i Norge. Et nødvendighetsgode, hvor forbruket – innenfor visse grenser – er nesten upåvirket av pris. Vel, det får holde om strømprisen for en stund.
Hva kan vi ellers forvente i 2022 ?
Jeg har vært inne på dette tidligere, men fra kunder og forretningsforbindelser får jeg stadig tilbakemeldinger om et trangt arbeidsmarked for en del type kompetanse. En del er også rammet av lav tilknytning/lojalitet til arbeidsgiver. Antakeligvis en kombinasjon av for lange perioder med hjemmekontor, at noen arbeidsgivere har signalisert «hjemmekontor forever» og den før nevnte sterke etterspørselen. Generelt sett betyr det nok også lavere arbeidsledighet og høyere lønnskrav.
Renten og inflasjon
Renten skal opp sier Norges Bank , men i et lengre perspektiv neppe så mye. Det var sumerne som oppfant renten for drøyt 5.000 år siden, og i et historisk perspektiv har vi aldri sett den så lav som i 2020/2021. Noe som – selvsagt – førte til en sterk stigning i spesielt aksjer og eiendomspriser. Om noen lurer på hvorfor eiendomsprisene stiger så mye med synkende/lav rente, så er det veldokumentert nær sagt opp ad stolper og ned ad vegger at lave(re) renter er den store driveren for eiendomspriser. Det er forventninger om at renten skal opp ca 1,5 % ut 2023, noe som betyr at den da – i en lengre sammenheng – uansett vil være usedvanlig lav. Og øker inflasjonen omtrent det samme vil det i praksis fortsatt være nesten gratis å ha gjeld.
Inflasjonen er også på veg opp, både i Norge og i andre land. Det er antakeligvis en cocktail av for lave renter over tid, høye energipriser, stor etterspørsel på tampen av pandemien og generelt sett høyere energipriser som drar opp inflasjonen.
I det lengre løp kan økt inflasjon, noe økte renter og økte lønninger være det som over tid drar ned den (alt for) store gjeldmengden vi ser rundt i verden. For mange år med lav rente og «pengetrykking» har i sum gitt alt for mye gjeld hos mange stater, bedrifter og privatpersoner. Inflasjon er som kjent en anerkjent måte å «slippe luften ut av gjelden» på. Holdes gjelden rimelig konstant og inntekten øker f.ex. 30 % over 10 år, så vil «gjeldsgraden» og gå mye ned og evnen til å betjene gjelden bli sterkere. Mye tyder på at vi er på veg inn i en slik fase.
Oppsummert
Vi går nok mot varig mye høyere strømpriser, hvor det meste avhenger av ulike politiske vedtak. Det er et marked hvor det offentlige har nær sagt full kontroll i Norge. Renten skal også litt opp, mange varepriser er på veg opp (en del vil nok snu på mellomlang sikt), inflasjonen er på veg opp og lønnsveksten er antakeligvis på veg opp. Og på toppen av det hele driver Putin med en form for maktdemonstrasjon med ukjent utfall, noe som også kan påvirke mange økonomiske faktorer en stund. En ting er sikkert, kjedelig blir det ikke. Men i det lange løp går det som regel bra.
Og til slutt : Dette skrives i en form tilpasset forbrukere, ikke for å tilfredsstille samfunnsøkonomer og/eller de med enorm teknisk kompetanse på vannkraft, kjernekraft osv. osv. 😉
Les flere kronikker fra Banksjefen her: