Hvordan blir 2025?

Hvordan blir 2025 (med fokus på renter, lønn og boligpriser)
Hvordan 2025 blir er et veldig stort og komplekst tema, som kan romme en nær sagt uendelig rekke med temaer. Det er mye som kan nevnes, som at Trump snart tiltrer i sin andre presidentperiode (hva betyr det for frihandel, krigen i Ukraina, relasjonen til Kina, pengebruk og balanse i de amerikanske statsfinansene, dollaren osv?). Europeisk (og særlig tysk) økonomi går stadig dårligere (stadig mer regulering, lover og forskrifter har snart de aller fleste nå innsett er veien mot undergang), krigen i Ukraina går stadig dårligere for de overfalte sin del, Kina snakker stadig mer om å annektere Taiwan osv.

Ikke minst begynner det å demre for det norske folk at det ikke er mangel på statlige penger som er problemet her på berget – kanskje er det heller et planløst merforbruk som skaper problemer, treghet og økende kostnader «overalt»? Det er valgår i Norge, sykelønnsordningen (som er verdens rauseste og ikke akkurat fungerer optimalt) vil sannsynligvis nok en gang fornyes osv. I denne omgang får renten, lønn og boligprisene holde – alt dette litt påvirket av mye annet.

Renten i 2025?
Min spådom er tre rentenedsettelser fra Norges Bank, og at vi i tillegg – om ikke noe spesielt skjer – neppe skal mye mer ned i 2026 og 2027. Skal vi få virkelig lave renter igjen i Norge, må nok politikken og pengebruken legges om ganske mye for å skape mer fart i moderlandet og mer tro på norsk økonomi. I dag er styringsrenten på 4,5 %. Kanskje ender den på 3,75 % ved utløpet av 2025, og rundt 3 % ved utløpet av 2026? Etter det skal den neppe mye mer ned om ikke noe veldig uforutsett skjer. Uansett vil det være ekstra kjærkomment med rentenedgang for de som har belånt eiendom (hus, fritid, næring).

(Real) lønnen?
Det vil si lønnen justert for inflasjon/prisstigning. Om dette sier SSB (Statistisk Sentralbyrå) i sin rapport 3/2024: «Fra 2015 til 2023 har det knapt vært reallønnsvekst i Norge. God lønnsomhet i flere deler av industrien og fallende inflasjon gjør at det blir reallønnsvekst fra og med i år.» Man forventer altså en viss reallønnsvekst i Norge fra uti 2024 og inn i 2027, noe som enkelt sagt betyr at nordmenn vil få litt bedre råd hvert år i 2024–2027. Det virker sannsynlig. Samtidig har vi faktisk ikke fått mye mer å rutte med de ca. siste ti årene – smått utrolig. Mens staten har blitt «griserik».

Boligprisene?
De skal høyst sannsynlig opp, og når det først løsner, skal de nok opp flere år på rad, i kombinasjon med at boligbyggingen snur oppover igjen. Perioden 2017 til 2024 har bruktboligprisene steget ca. 29 %, mens konsumprisindeksen er opp 27 % ifølge SSB. De har med andre ord nesten fulgt hverandre «som skygger» – men løftes ytterligere av at det er så dyrt å bygge «nynytt». Og kombinasjonen stor innvandring og fortsatt urbanisering (innflytting til byen) gjør at behovet for nye boliger nå er stort mange steder.

Boligbyggingen
Boligbyggingen har falt – brutalt – i flere år. Vi må flere tiår tilbake for å finne lavere tall. At boligbyggingen skal opp, er bra på mange vis, både for bedriftene i næringen, deres ansatte og for å holde veksten i boligpriser nede. Men det vil ikke bli bygget billig – eller billigere enn bruktboliger. Til det er det blitt altfor komplisert og kostbart å bygge.

Og så må vi lære oss å skille bedre mellom «nominelle priser», dvs. prisen i kroner, og realpriser (hvor vi korrigerer for inflasjon).

Byggekostnader
Jeg sjekket SSB sin byggekostnads-kalkulator i forbindelse med at jeg skriver kronikken, og den sier at byggekostnader for eneboliger har økt med over 43 % (!) siden 2017. Det skyldes en blanding av mer offentlige reguleringer/krav, svakere krone og generell prisvekst. Det betyr at en liten enebolig som kostet 5 millioner kroner å bygge i 2017, kostet 7,15 millioner kroner å bygge i 2024. Og begynner man å bygge nå til våren, så ender man antakeligvis opp med rundt 8 millioner kroner på noe som kostet 5 millioner kroner å bygge 8 år før.

Om noen lurer på hvorfor prisene på boliger stiger mye, så er det meste av svaret her. Og siden lønnsveksten er langt under 43 %, forteller det oss at prisen på byggevarer har økt enormt. Det igjen betyr også at bruktprisene må opp mye for å gjøre dem mer like det nybygging koster. Hvis ikke bygges det ikke nytt – det blir rent tap. Slik fungerer verden.

Det er også verdt å merke seg at man ønsker å innføre «utslippsfri byggeplass», noe staten selv sier alene skal øke byggekost med inntil 7 %. Ingen grunn til å tro eller håpe på lavere boligpriser med andre ord. Det jobbes kontinuerlig med å gjøre ting stadig mer komplisert og dyrt.

Spådommer – en form for synsing
Jeg har tatt feil før, og kommer til å ta feil igjen. 2025 er i tillegg et år hvor mange (uventede) globale hendelser kan påvirke oss. Og så er det slik at selv de antatt beste kan bomme grovt. For eksempel spådde SSB og Norges Bank at boliginvesteringene skulle gå ned med hhv. knapt 5 og 6 % i 2023. Fasiten ble en nedgang på ca. 16 % – det viser hvor vanskelig det er å treffe godt med noe som – tross alt – bare er en form for synsing fra min side.